Ronnys Inferno (fatcamp 2013)

I skrivende stund er det første juledag, og forfatteren ligger på en solseng ved poolen langt borte fra sitt julepyntede hjem i Arktis. På grunna står en gjeng finner, dette ellers så lavmælte folkeslaget, som åpenbart har bestemt seg for å snakke med hjemlandet. Uten telefon. Sjefskaukeren, en halvannen meter hjulbeint figur med rosa speedo, bulacaps, og en «Matti Nykäänen Sex & Vodka Tour 1992 – from v-style to doggystyle»-singlet er virkelig kommet i flytsonen. Jeg lukker øynene og kjenner en dråpe gli sakte ned fra det venstre øret. Jeg tar meg selv i å tenke at det er svette, men kan ikke utelukke blod fra en trommehinne. Det er merkelig hvordan en småfull gjeng tømmerhuggere kan utfordre sansene dine. På en bamseklubb nær ekvator.

 

Dere som har beæret bloggen med et besøk tidligere neppe unngått å få med dere at vi for snart et år siden måtte «snakke om Thailand«. Lang historie kort, familiedemokratiet har kolapset, du-skal-til-Mallorca-med-gutta – kortet blir spilt (det er en utbredt missforståelse i vårt hjem at en TRENINGSLEIR er en ferie), og elleve måneder senere prøver jeg altså å unngå nærkamp med en traktorreperatør fra Oulo. I 32 varmegrader. Reisen ned gikk bemerkelsesverdig fint. Normalt skulle en charterorgie av barneskrik og humørsyke flyverter fremstå som trappa til helvete. Men her skrikes lite, knærne mine er IKKE 15 cm inne på neste rad, og rundt oss var det bemerkelsesverdig få småsvette gubber rundt seksti med dårlig hygiene, tre i promille, og en browserlogg som er konstant overvåket av sedelighetspolitiet. Min kjære blånektet raskt på at det er bestilt fordyrende billettoppgraderinger, hvilket for en kjip faen som meg ville være helt uakseptabelt, og førte en lang prosedering av sin sak. Bare sporadisk avbrutt av strømmen med flyvertinner som serverte østers og Bollinger.

 

Og som selverkjent vinterallergiker sitter det ikke langt inne å innrømme at smilets land er fett nok. I alle fall fetere enn steppene med permafrost vi normalt har slått opp teltet på under iskanten. Her finnes bare en fundamental feil; Russere. Nærmere bestemt nyrike harryrussere. Fordommer til side; denne bølingen kan umulig bli elsket av deres egne mødre. Satans suppeballett. De formelig kaster om seg med penger, men greier altså ikke en eneste gang i løpet av tusenvis av transaksjoner å skaffe seg ett eller annet som er i nærheten om å vitne om god smak. Og dette er altså ikke de samme folkene som plutselig ble styrtrik etter et ran av folkets ressurser i kjølvannet av Perestrojkaen. Nei, dette er BARNA til de samme bandittene. Henger dere med? Ogligarkenes desertgenerasjon! Det er jo bare nødt til å bli flotte folk.

 

Du ser selvsagt en slik tulling på tusen meters avstand. Eller hører. De greier ikke åpne kjeften uten å være uforskammet, og standard grunnutrustning i mer enn 15 varmegrader er en syltrang stringspeedo. Hvor forbanna vanskelig er det å forstå at verden er fullstendig uinteressert i endetarmen din? Er det komplett umulig å finne ET ELLER ANNET PLAGG med mer enn fem millimeter klaring mellom genitalier og tekstil? I frokostsalen?? Nei, Ivan, du trenger ikke vise meg at den venstre henger lavere. Dette er hele den voksne del av befolkningen godt informert om. Disse folkene er grunnleggende feminine, men forsøker å fremstå maskuline som få. Det er en realtivt patetisk kombinasjon. Det hjelper liksom ikke med Svedlovosk Tae-Kwon-Do-tatoering over hele ryggplata, når du stiller deg foran solsenga i en syltrang lycrastring, ene hofta lett fremskutt og en av disse syltynne femisigarettene de konstant patter på hengende i et lett bakoverbøyd handledd. Aldri har jeg vært mer heterofil.

 

Nå tror jeg muligens jeg kom litt skjevt ut med hele mother Russia. Min eneste tur over grensa gikk nemlig til St.Petersburg for et par år siden. Nærmere bestemt Hotell Moskva, en sjarmerende liten klump med ca 2000 rom reist i asbest en gang på sekstitallet. Etter å ha sloss meg gjennom den lokale markedsplassen for vodkamarinerte gledespiker de kaller en resepsjon, rakk jeg akkurat å småløpe de seks kilometerene fra heisen til rommet før en sibirsk versjon av ebolaviruset, fyrt opp av en katastrofal lokalmatlunsj, startet det som skulle bli en firedagers ufrivillig tarmskylling. Og tro meg, du har ikke følt ensomhet før du har tilbragt fire dager på en dass med teppegulv på hotell Moskva. I St Petersburg. Legg til Svetlana Bicepsseva, et utyske av en stuepike som ikke har smilt siden oktoberrevolusjonen, og du har inferno på tolv kvadrat. Bicepeseva snakket to ord engelsk. «Housekeeping, motherfucker».

Dag to skjelte hun meg ut for toalettpapirforbruket. Og stanset tilgangen.

 

Nok om det.

 

Ellers er timingen selvsagt katastrofal. Birken er kun åtte måneder unna, og jeg inntar for tiden ca 7000 kalorier daglig. Blodsukkeret svinger raskere enn humøret til Noel Gallagher, men jeg har selvdisiplin som en boler i et polsk apotek, og ryker selvsagt på absolutt alt som er tilgjengelig. Min kjære har en genfeil når det kommer til sterk mat, og hennes bror har nå lært henne et Thailandsk ord som betyr noe sånt som «gjør maten så inni helvete sterk at det bare finnes moderne myter om mennesker som har klart å spise en porsjon tidligere». Og hun køler på. Du hører latterbrølene fra kjøkkenet, og kelneren insisterer på betaling før servering. Det må hun gjerne gjøre, problemet er bare at et måltid thaimat stort sett er et kaos av tallerkener. Så de bytter om, og serverer feil. Jeg mister fargesynet på «medium». En urutinert kelner kan få katastrofale konsekvenser.

Så jeg kjører burger. Og blir ikke proff i år heller.

Her åpner imidlertid seg en annen mulighet for proffmosjonister; en uendelig tilgang til massasje. Og massasje er svært viktig, har Kaggestad lært oss. I Norge er jo dette hinnsides dyrt, da gutta på fysioen åpenbart tror de er kirurger, men i dette landet her har alle lover om massasjemarkedet kollapset. Det er ikke en nubbesjans at det er etterspørsel nok til antall massører. Første dag på stranda bestemmer dermed unge Hansen seg for å få tune dette mektige maskineriet litt. Jeg ble anbefalt å styre unna Thaimassasje, da det vist nok kunne være «litt røft». For dere som ikke kjenner til konseptet thaimassasje, så går det i korte trekk ut på at thaiene på bakgrunn av naturmedisin, religiøse årsaker eller ren jævla ondskap har funnet ut at kjøttet ikke trenger å henge sammen med skjelettet. Amnesty mener å ha bevis for utstrakt bruk av thaimassasje på Guantanamo.

 

Så jeg beveger meg til første og beste telt for å spørre etter en medium aromaterapi, eller noe annet tilpasset kontorfolk med moderat smerteterskel. Problemet er bare at inn fra høyre i køen kommer en speedorusser. Knekk i hofta. Rutinert som faen. «Thai. Viieery hard. Look; Tjetscheny Combat» lirer han av seg, og peker på en tatovering på overamen. Det er selvsagt  HELT uaktuelt å tape ansikt til Nurejev i nabosenga, så jeg ser meg ut den yndigste lille skapningen av en massøse som er å se. Og drar på. Hun her fiser bringebærduft. Hvor mye skade kan hun gjøre?

«Ehhh, yes hello. I want some massage, please?»

«You luuuucky. Veely best massasge Asia! You not many muscle. You like soft massage? Soft best for fat»

«Heh ehh, no. Thai. Very hard, Thai. Go heavy!» (prater høyt, peker på en fiktiv tatovering, og skimter Nurejev i øyekroken som ligger og gliser med en tommel i været).

«Ok, ok, ok, hehehe, veeeely hard Thai, 400 bath. 600 bath you get complementary blowjob.» (to tomler opp fra Nurejev)

«Hva. Nei! No! No blow..(justerer til hvisking) no blowjob, are you crazy? Family man!

«Hehehe, yes, yes family, yes. No blowjob, ok. Vely hard, only. Go in tent»

 

Vel ute av sola går feilen raskt opp for meg. Askepott hadde ingen planer om å gjøre jobben selv. Det mennesket som venter meg er større enn 95% av alle Thailandske MENN. Hun har tomler som tømmerstokker, og tettere hårvekst enn Bjørn Eidsvåg. På armene. Jeg rekker å tenke ett eller annet om ladyboy-prosjekt som har gått katastrofalt feil, før hun bryter med ned på køya med en full nelson. Jeg svimer av på første leggen, og derfra og ut er jeg inn og ut av en smertetåke. Etter en halv time stopper plutselig torturen. Jeg kommer til meg selv i det jeg oppfatter som fjerne latterbrøl, bare for å konstatere at Eva Braun har invitert inn hele familien i teltet. De sitter på hver sin krakk med nudler i ene handa, og mobilkamera i andre. Hun lirer av seg et eller annet, (mer latter), før hun igjen legger meg i søvn med en tømmertommel mellom achilles og hælen. Etter en time befinner jeg meg sittende med Braun bak. Hun har hodet mitt pent plassert mellom kjempeklypene. Og for første gang inviterer hun til dialog. «Tlavelinsulance? You have tlavelinsulance?» På dette tidspunktet har jeg ikke mer motstand igjen i kroppen, og gråtende bekrefter jeg at joda, jeg er forsikret. I det Braun skrur til stikka og jeg siger inn i tåka igjen kan jeg sverge på at jeg hører jeg en palme knekke i de fjerne. Og en femi, russisk, latter.

 

Åtte måneder til Birken.

PS! Det er på sin plass å ønske alle dere som følger bloggen et Godt Nytt År!! Takk for all support, det er helt uvirkelig:-)

21 kommentarer

  1. hansJurg   •  

    Bare åtte måneder til birken. Know the feeling.
    Julas morsomste høydepunkt.

  2. finnroadracing   •  

    Helgen er reddet, og mageflesket har fått seg en god risteøkt. Ler høyt og leser bloggen høyt for min kjære…. he he he 🙂

  3. Jostein   •  

    Helt fantastisk bra som vanlig!! Det er bare en feil med bloggen din, innleggene kommer for sjeldent men når de kommer så er det til gjengjeld hysterisk:) stå på:)

    • Kathy   •  

      Eiderdaus, danke für den Nachbericht! Hätt ich doch mal glatt einen interessanten Weinbericht komplett verpennt. Wenn dem Stuart schon Supermarktwein richtig schmeckt, dann fragt man sich doch, ob man nicht öfters einen aus dem LEH-Regal in persönliche Bloniverkdstungen einbauen sollte. Vielleicht ein teuflischer Plan für das nächste Vinocamp 😉

    • The following time I read a blog, I hope that it doesnt disappoint me as much as this one. I mean, I do know it was my choice to read, but I really thought youd have one thing interesting to say. All I hear is a bunch of whining about one thing that you could possibly fix for those who werent too busy in search of attention.

    • http://www./   •  

      I've been looking for this post all day. I sigh with hope and drop to my knees and pray. Please know we are petitioning God and asking many to do so as well.PRAYING…..

    • http://www./   •  

      Quello che tu proponi è di una banalità sconcertante. Senza offesa, anzi. E’ banale dire che un giornalista dovrebbe “Limitarsi a commentare i fatti appurati”, ma perché allora non lo fanno?La risposta me la dai tu“Ma complicato, perché non paga nell’immediato: non moltiplica i click, non permette di tenere testa alla gara del titolo più strillato, non soddisfa i metabolismi sempre più rapidi dei lettori”

    • http://www./   •  

      dedeez kakainas nusisneki.ar turi 1mbps ar 100mbps vistiek puslapius varto vienodu greiciu praktiskai.o dabar jau mozilla stabdo,tikrai leciau varto puslapius nei opera tarkim.

    • http://www./   •  

      May11penneigh It was a great night! Thanks to DG for suggesting we do this! I also got feedback from several others who couldn’t make it on the night tell me that they too have tried to do this. I think it is a great idea as it allows you to try different places and different foods, without committing yourself to one place in general.PS. I think the loukoumades are best described as doughnuts dipped in honey. And I personally felt someone should have shared them.

    • http://www./   •  

      It’s a relief to find someone who can explain things so well

  4. Heidi   •  

    Mens mann og sønner ser ManU-kamp i opptak etter pga lidd seg gjennom et logistikkmessig sett upassende familieselskap KOSER jeg meg med «reisebrevet» ditt! Du skriver SÅ bra! Når kommer boken?

    • Heidi   •  

      * å ha (ikke pga – jæ*** stavekontroll)

  5. Bent Olsen   •  

    Fantastisk morsom blogg!!! Takker for mang en god latter, og håper på masse mer i det nye året som kommer. Godt nytt år!!!

  6. Geir Kristoffersen   •  

    Hei Ronny!
    Meget velskrevet, som vanlig!
    Vi er også i solens rike, og siden vi også har prøvd thaimassasje, vet vi godt hva du snakker om! (Tilsvarende opplevelse på http://www.vulgeir.blogspot.no)
    Kos dokker videre,
    Det gjør vi i kongens by, Hua Hin!
    Godt Nyttår!
    Ser fram til nye innlegg på bloggen din!

  7. Pingback: Et fabelaktig løpeår! | Thomas K. Føre

  8. Ronny   •  

    Utrolig morsomt skrevet 🙂 Takker for nok en god latter

  9. Line Ekanger   •  

    Fantastisk! Jeg ler høyt! Og savner tilgangen på asiatisk massasje – som feig jente kan jeg nemlig velge aromaterapi med good samvittighet. Og det er deilig det! 😉

  10. Pingback: Sult - spinninginstruktør på diett

  11. Pingback: frameless shower doors

  12. Pingback: payday loans bc

  13. Becky   •  

    Reading this makes my deoicisns easier than taking candy from a baby.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.