Med Lycra i dødens

Det har vært en viss etterspørsel etter fakta om hvordan en noe spesiell konkurranse utartet seg forrige helg. For de uinnvidde; det startet med følgende telefonsamtale med Bjørn Borgersen (leder for travselskapet Totonor);

Bjørn:
«Hei Ronny! Hest er best! Vi trenger en lettlurt skrue til å kappsykle mot en hest. Der kommer du inn i bildet»

Ronny:
 «Hva? Har du fått regnstikk (nord-norsk solstikk, kortvarig mentalråte)? Hvorfor meg??»

Bjørn:
«Vel, vi tenker å bryte opp den ørkenvandringen en dag i travparken tross alt er, med lure en fyr på sykkel til å la seg ydmyke av en hest. Kriteriene var sykkelentusiast med dårlig utviklet selvinnsikt. Og dette er NM for amatører, vi kunne ikke akkurat ha amatørkusk og en proffsyklist, for å si det sånn. Fikk ett treff i Troms fylke. Deg.»

Ronny:
«Ikke faen om hestefolket skal få ha det morro på min bekostning. Glem det.»

Bjørn:
«Du kommer i avisa.»

Ronny:
«Stiller.»

Nå skal det sies at jeg synes man SKAL stille opp for hverandre i lokalidretten, og disse folkene har ikke hatt det greit. Jeg aner ikke hvem som krangler med hvem, for det er lettere å forstå organisasjonskartet til NAV enn dette jævla sammensurium av travlag, Rikstoto, anlegg, styrer og ingen styring, men dette gjenget får Palestina til å fremstå som en bamseklubb. Nå er det vel et eldgammelt triks å samle kranglefanter mot en felles fiende, og her dreier det seg altså om å skaffe «a greater evil» i form av en rullende førtiårskrise med barberte legger på svindyr sykkel som fyrer alle kanoner på mistanke. Ronny.

Det kjøres selvsagt intervjuer til lokalavisa dagen før, og jeg greier like selvsagt å legge lista like under skydekket med erklæringer om at mennesket har dominert dyrene siden havet brant, og at jeg «i miljøet er best kjent som hestehviskeren». Journalisten forteller at dette siterer han meg på, og nevner tilfeldigvis at Cavendish for øvrig har gjort samme stuntet.

Og tapt.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til store dyr. Det er ett eller annet med at de er, vel, jævlig stor. Og dyr. Hester har jeg et spesielt anstrengt forhold til. Som pøbler jaget vi hestejenter halve åttitallet. Og skal du ragge hestejenter så må du ikke vise frykt i nærvær av beistene. Så jeg klatra opp på en fjording i mental ubalanse, og ble selvsagt kastet av etter tre sekund. Det var så klart ikke hestens feil -det er sånn med hestejenter at det aldri er hestens feil- til tross for at jeg satt dønn stille fire meter over bakken med krampegrep i absolutt alt som var mulig å få tak i oppå der.

Teorien her var at «hun luktet frykten din»!? Luktet frykten min?? Det er i så fall godt gjort, omrdået luktet ikke akkurat bringebærdrops forøvrig.  Og disse jentene endte jo stort sett opp med noen øk som var eldre enn skogen som faren hadde fått på billigsalg mens han ventet på at galskapen skulle blåse forbi. Så de daua som fluer. Hestene, altså.

Og da var det et spetakkel uten like med stearinlys, bilder, og nekrolog i pusurdagboka. Livet kunne bare ikke gå videre uten Ugly Hag. Det fantes bare ikke lys i tunellen, uten Ugly Hag. Og da hjalp det sikkert ikke at det stod en kvisete kjappis i bakgrunnen og høytleste varedeklarasjonen på en Sognemorr. «Hahaha hør på dette, dere ETER faen meg kjærledyrene deres, hehe. Viste du det? Står her»

Det ble ikke vi to. Heller.

Tilbake i travparken er det jo med denne bakgrunnen betryggende å like før start få vite at kusken er «noe usikker på hvordan hesten vil reagere om han tar igjen en syklist i banen». Når det i tillegg viser seg at øket har fremskreden demens, og «ikke nødvendigvis husker hvorfor han er der», så får show være show, her skal det faen meg sykles som om man har apokalypsens ryttere i hælene.

Nå var dette altså NM for hobbykusker. Det lukter ikke akkurat vill action, og ting tar tid. Første løp startet rundt lunsjtider, og jeg skulle inn etter fjerde løp. Altså i halvåttetia om kvelden. Da hadde akkurat «Onelimpbastard» slått «Brokksekken» med en lengde, til en kilometertid rundt 20 minutter. For øvrig et førstevalg blant begge spillerne. Vittig-Per i speakertårnet drar omtrent samtlige onlinere fra travsportens spede begynnelse.«Da bes Rex Ronny melde seg til veterinæren for kontroll, hehe». Og lignende perler. Til spredt applaus. Fra min kone.

Endelig slippes jeg inn i ringen. Sånn rent teknisk, skulle ikke dette være så jævlig vanskelig. Start her, og sykle til andre siden, når Per sier «kjør». Vel, hestefolket hadde flere ess i ermet, fordel øket. Voltestart. Om du er like grunnleggende uinteressert i voltestarter som meg, så kan jeg opplyse at det betyr at du surrer rundt din egen akse til starten plutselig går. Kjempeplan. Konseptet med «her er en startlinje, still opp», holder ikke for disse rakettforskerne.

Forklaringen er enkel; for hestefolket er travløp eneste alibi for et sosialt liv utenfor hjemmet med likt diagnoserte mennesker, og med en sånn jævla surrestart får du 7-8 omstarter pr løp. Hvilket gir dem ytterligere et par timer i sagmugga. Anyway, planen er klar; sykle i så små sirkler som fysisk mulig for å være nærmest mulig linja når skuddet går. Dette observerer selvsagt komikeren i speakertårnet. Så han drøyer. Leeeenge, inspirert av en tosk som står under vinduet og skriker «Per! se om du får han tel å velte før du starte dæm. Æ har femhundre på gampen. Går han inn, stekk vi på Sjøbua«. Lotteritilsynet har ikke fast parkeringsplass i Harstad Travpark, for å si det sånn.

Resultatet er selvsagt at jeg starter løpet med promille og vet knapt hvilken retning jeg sykler. Dypt konsentrert om å unngå oppkast har jeg melkesyre før siste volte er avsluttet, og to sekunder senere slår angsten inn. Det går brått opp for meg at jeg ikke aner hvor beistet befinner seg. Og om noen her lurer på hva som menes med «dødens posisjon» på en travbane, så er det hvor som helst på banen, ikledd lycra, med sekshundre kilo gullrotånde i nakken. Styrt av en nærsynt lokalkusk med «we break for nobody» på jakkeryggen. Gå med Gud.

Jeg gjør unna de raskeste 600 metrene i mitt liv siden storebroren til en kompis startet trening av kamphunder i 1985, og KNUSER Blakken med en halv lengde. IN-YOUR-HORSEFACE! Så skjer det. Ut av intet dukker det opp en velkledd østlending (finn en feil i Harstad Travpark) og setter en mikrofon i trynet på meg. Det var ikke flere tilskuere der enn at jeg rakk å håndhilse på samtlige under oppvarmingen, så jeg tenkte at jeg fikk dra på litt over høytaleranlegget. Så det kom noe om at jeg «nærmest var født og oppvokst på banen», og at «hadde jeg syklet saktere på oppløpet hadde jeg veltet», og et par stikkere til John Cleese i tårnet og han tullingen som nå sto under vinduet og bannet. Alt vel, takk for meg. Se you next year, skaff bedre hester.

Informasjonen jeg derimot manglet var at det faktisk finnes en egen TV-kanal for sånne hestegreier!Jo, seriøst. Det viser seg at løpet OG dette famøse intervjuet gikk DIREKTE i hele kongeriket i beste sendetid for spillegale. Disse, det vil si resten av hestenorge, kjente selvsagt ikke til opplegget i forkant med humoristisk vinkling i lokalavisa, men kunne derimot konstatere at en halvfeit spinninginstruktør fikk en halv kilometers forsprang mot et gammelt øk med grå stær og lumbago som ikke hadde spilt inn 50 øre på denne siden av Bondevik 2, og etterpå trodde han var Thor Hushovd. På direkten.

Detaljnivået i kontrakter med unge Hansen kommer til å øke fremover, for å si det sånn..

Hest er best. Vakumpakket.

Fortsatt god ferie:-)

29 kommentarer

  1. Marianne   •  

    ler så jeg griner – du er priceless 😀

    • Fyhn   •  

      Oi, tusen takk:-))

  2. Nina   •  

    Som hestejente-mamma må jeg bare gratulere med glitrende innsikt i denne mystiske verden 😀 hahaha!

    • Fyhn   •  

      Haha, takk! De jentene lærer i alle fall tidlig å ta ansvar

  3. Lisbeth   •  

    Ah, det e så herrrlig befrianes me folk som ikke e redd for å drite seg ut, eg flire HØGT!!

  4. Priceless!
    Jeg har venta på blogginnlegg om dette løpet siden jeg leste om løpet i HT, og endelig kom det. 🙂 Fornøyelig som alltid! 😀

  5. Morgan Isaksen   •  

    Æ satte pølsa i halsen og har ennu nån flak av sprøstekt løk som sirkulere inni bihula…..Æ skal ALDRI mer lese disse blogginleggan samtidig som æ spis. E jo direkte helsefarlig å få krampelatter med kjeften full av mat.

    • Fyhn   •  

      Haha, artig at du liker bloggen, men jeg må herved fraskrive meg ethvert ansvar for din helse, og kan kun anbefale at du sørger for å ha noen som behersker Heimlich i umiddelbar nærhet ved fremtidig lesing:-)

  6. Lisa   •  

    Fantastisk å stille opp på nåkka sånt! Æ flire mæ skakk 😀

    • Fyhn   •  

      Må nesten stille opp på ting for å ha noe å skrive om;-)

  7. Anne-May   •  

    Knegg knegg 🙂 Herlig lesestoff 🙂

  8. Mats B   •  

    Fy fan, æ daue 😛

  9. Snuffeldyrer   •  

    Lenge siden jeg har ledd så voldsomt! Og det seiers intervjuet er episk.

  10. Janne   •  

    Åhhhh, men i sava, som vi sier på sørlandet. Ler så jeg skriker. Du skriver helt fantastisk bra!!!!

    • Fyhn   •  

      Hei Janne! Takk for ttilbakemeldingen, det er motiverende å høre at du liker teksten:-)

  11. Kollosalt frakt, som vi sier på Lillehammer!!! Du hadde sklidd rett inn på førstelaget her, hva gjelder å ta seg selv lite høytidlig, å samtidlig får noe morro ut av hverdagen! Stå på!

  12. Berit Bertling   •  

    Stiller du til start på Øvrevoll neste sommer? 😉

    • Fyhn   •  

      Klart! I alle fall så lenge hesten har 400 meter tillegg:-)

  13. Øyvind Brusevold   •  

    AHHAHAHA!
    Fantasisk! Har fremdeles problemer med å se klart etter latterkulene.
    Koblinga til pubertal ignorans og dumhet er priceless!
    Om bare alle karbon-junkies i Nordmarka hadde samme selvironi som deg ville sykkel-norge vært et bedre sted å være!
    Er galopp-banen et Strava-segment?

    • Fyhn   •  

      Hehe, herlig oppsummert, tusen takk:-) Tviler på at travparken er Stravasegment. Men inntil for et par år siden hadde faktisk Harstadrittet start og mål på banen. Ble ganske tøffe avslutninger når grupper kom samlet inn.

  14. Thorleif   •  

    Her i bygda og på gården er det stadig uoverensstemmelse mellom hest og xc rytter. Godt å kunne legge litt vekt til argumentene med denne bloggen. Du e mitt filosofiske fyrtårn i skjæringspunktet mellom sykkel, rasjonalitet og samfunn. Stå på.

    • Fyhn   •  

      Haha, jeg mener nå uansett at når den ene parten har et jo konkurransefortrinn på 400 kg, så er terrorbalansen opphørt, og jeg trekker til side:-) Takk for hyggelig tilbakemelding!

  15. Karin Melhus   •  

    Fantastisk godt skreve, eg ler så eg grine.. Fram med Tena Lady :)))

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.