Fyhn Ronny Fyhn Hansen

En enkel Tromsøværing som supermosjonerer seg gjennom en førtiårskrise i eksil på landet. Høylytt, frittalende, for stor i kjeften, men langt fra selvhøytidelig. Glødende opptatt av sykkel og Liverpool FC. Skrå kommentatortrang med tendens til spissformulering. Gift med en fantastisk kone med landets beste humoristiske sans, og sammen har vi akkumulert to gutter og en jente i en noe avansert flerfamilielogistikk. Har slitt ut FB, og måtte flytte uendelig lange statuser til en annen plattform:-)

All articles by Fyhn

 

Ti tusen timer

JEG leste nylig boken «The Sports Gene» av David Epstein. Egentlig drit kjedelig, men hipp i supermosjonistsegmentet. Epstein oppsummerer forskningen på hvem som blir best i idrett, og hvorfor. Underbevist er motivet klart; unge Hansen er nok en gang ute etter en quick-fix på underprestasjon på Birken. Jeg leter etter den enkle setningen, de to strekene...
Continue reading...  

Heroinknekk, stålkøller og sprengkåte gråmåser

  Golf. Tweed. Plastikkopererte skipsmeglere med privatsjåfør. Humprey Von Goldenshower. Yeees. Beautiful. Bedriftsidrett for frimurerlosjen. Rolls satans Rolls. Jævlig langt fra Anfield Road. Fra Raga Rockers. Fra svettelukt, gjørme, harden the fuck up og kragebeinsbrudd. Golf. Siste utpost av førtiårskrisen. Det mørkeste stedet jeg aldri skulle. Harstad, 25.12.2005 kl 04:35. Det er ca ti timer siden en lykkelig familie...
Continue reading...  

Hypokondersommer

Jeg satt i helga og titta på sykkelrittet på Milan-San Remo. Der føyk den en favoritten etter den andre i grøfta, før de børstet støvet, tørket blod, og satte seg på setet igjen. Det fikk meg til å reflektere over menn og smerteterskel. Nærmere bestemt min smerteterskel. Oh, lord. Konkurransesyklister er nemlig de tøffeste gutta i...
Continue reading...  

Svart

Kjære leser, det har gått lang tid siden sist. Problemet er at skriving krever overskudd, og lever du i et sort hull med polare serielavtrykk, er stort sett et hvert våkent øyeblikk en maraton. I skrivende stund er det årets mørkeste dag. Dette her er forbi sort. Det er mørkesort. Det er en kokko idè...
Continue reading...  

Vegen til roubaix – en lørdag i helvete

Paris-Roubaix Challenge – helvete i nord – brosteinklassiker for amatørnisser, Frankrike lørdag 11. april 2015. Det regner kattunger. Arenbergskogen. True d’Arenberg. Vi er kun fire mil ute i reisen, det er over ti igjen, og allerede nå er vi her. Kort historieleksjon; Arenberg er et håpløst dårlig forsøk på å lage en veg i en skau. Greia er at...
Continue reading...  

Soria Moria – et langt lerret å bleke

Vi måtte snakke igjen. Denne gangen om hus. Veldig fint hus, utleie og greier, og utrooooolig høy standard, altså! Det er som om Gjertrud beskrive den food-prosessoren. Visning på onsdag. Å «ha litt lyst på nytt hus» er etter mitt skjønn umulig. Enten har du hus, eller så har du ikke hus. Det er som...
Continue reading...  

Du bør aldri gå alene

Først; denne teksten handler om fotballsupportere. Den har derfor flere skrivefeil.   Det er en vakker mandag midt i august måned. Jeg har vært ute på en herlig joggetur i dette fantastiske sommerværet som bare ikke vil slippe taket i iskanten. Et lett, sunt, måltid er inntatt, og jeg kjenner at hvilepulsen slett ikke er...
Continue reading...  

Me Tarzan, you Jane

I et tidels sekund er jeg vektløs. Et lite øyeblikk hvor tyngdekraften opphører. Timingen er perfekt, og godt hjulpet av en svulmende biceps rekker jeg akkurat å gripe den siste lianen og generere pendelkraft nok til å svinge meg opp på plattformen foran trehytta. Jeg lander kattemykt, inntar innstinktivt angrepsstilling, og lytter. Alle sanser er i beredskap....
Continue reading...  

Sult!

Se for dere følgende bilde: Det sitter en lycrakledd, FHM-chubby nordlending på en spinningsykkel og bjeffer ut kommandoer så fråden står rundt de uflidde skjeggstubbene i et tempo som hadde gjort en liten fyr med bart stum av beundring. Han gnur seg frem og tilbake på et sykkelsete, og gir deg huden full om du ikke innfrir hans deliriske illusjon om å være toppidrettsutøver sammen med han, mens de halvbarberte pølseleggene stumper avgårde i et par sykkelsko som alene koster mer enn han klarer å spinne inn på en sesong. Det hele er akkopagnert av...
Continue reading...  

Sirkus Gelius – du skal elske din neste

Så er man igjen trygt plantet i den vestlige dekadensens vindunderlig komfort etter å ha økt sin biologiske alder med ca femten år på tre uker i Thailand. Sola er i teorien tilbake, årets treningsleir er bestilt, og kampen om møblene er vunnet – jeg har kjøpt recliner! En myk rakker, med selvhevende fotskammel og toveisventilert kunstskinn. Pakkeløsning fra Bohus med...
Continue reading...  

Ronnys Inferno (fatcamp 2013)

I skrivende stund er det første juledag, og forfatteren ligger på en solseng ved poolen langt borte fra sitt julepyntede hjem i Arktis. På grunna står en gjeng finner, dette ellers så lavmælte folkeslaget, som åpenbart har bestemt seg for å snakke med hjemlandet. Uten telefon. Sjefskaukeren, en halvannen meter hjulbeint figur med rosa speedo, bulacaps, og en...
Continue reading...  

Her kommer vinteren. Satan.

I all ærbødighet tillater jeg meg å sitere Jokkes sarkastiske hyllest til tiden på året han umerkelig kan gjemme seg i sin lune hule. Langt borte fra samfunnets prestasjonsjag og endeløse positivitet. Teksten som NRK skamløst har brukt som kjenningsmelodi på alt det som godeste Jokke foraktet. Nå skal jeg ikke sammenligne meg med Jokke, han...
Continue reading...  

Det finnes mer mellom himmelen og en rosa blogg.

Hei hei, bloggen! Der. Jeg sa det. Setningen jeg hadde lovet meg selv å aldri bruke om jeg så ble truet med høyspenning i testiklene. Men jeg måtte bare prøve å skrive rosablogg. Føle de oppsvulmede leppene mine forsøke å forme restylannebbet til et smil (selvsagt uten at fjeset for øvrig avslører antydning til mimikk), mens...
Continue reading...  

Det starter i magen

Så er min første hele sykkelsesong som førtiåring over. Og for å ha det klart; det eneste positive med å bli førti er at man oppfordres til regelmessig egenkontroll av testiklene. Noe annet som er nesten like digg, er at man er inne i tjukkmåneden. Jeg har liksom lov å fråtse litt i søppelmat frem...
Continue reading...  

Menn av stål – en Birkebeiners historie

Ok, jeg legger meg flat. Denne bloggen er i ferd med å bli mer ensporet enn FrP i en innvandrerdebatt. Og jeg lover bedring. Sesongen er på hell, og her oppe finnes det som kjent kun to årstider. Du sovner en vinterkveld og våkner til sommer, og du sovner er sommerkveld og våkner til vinter....
Continue reading...  

Med Lycra i dødens

Det har vært en viss etterspørsel etter fakta om hvordan en noe spesiell konkurranse utartet seg forrige helg. For de uinnvidde; det startet med følgende telefonsamtale med Bjørn Borgersen (leder for travselskapet Totonor); Bjørn: «Hei Ronny! Hest er best! Vi trenger en lettlurt skrue til å kappsykle mot en hest. Der kommer du inn i bildet» Ronny:  «Hva?...
Continue reading...  

Tufs i tights. Til skogs.

La meg ta dere tilbake til 70-tallet. Stedet er California. En gjeng hippier er konstant femti etasjer høy. Far out. Så en varm ettermiddag, etter å ha malt salongbordet lilla og tulleringt til Ghandi, finner gutta ut at det er på tide med frisk luft. Høste fra naturen. Det pakkes syreniste, og gummistøvler ikles. Kun gummistøvler....
Continue reading...  

Når nettene blir lange og gjestene blir mange. Om menn som mingler.

Jo, det har seg slik at vi hjemme er inne i en ny skaleringsdiskusjon. Den har den sedvanlige posisjoneringen – min kjære skalerer OPP jeg skalerer NED. Standard prosedyre. Skal vi bestille et hotell søker jeg på tre stjerner, hun på fem, og dette er ikke akkurat FN, så da lander vi på fem. Hun...
Continue reading...  

Fjols til fjells. I tights.

Endelig er sommeren kommet i Nord, og sykkelsesongen har truffet oss med full tyngde. Kun 2 måneder etter resten av landet kjørte sitt første ritt. Og er du en tufs i tights så klarer du å ta en ukes ferie i New York med høyere champagnefrekvens enn Wenche Foss i russetiden, midt i den viktigste treningsmåneden....
Continue reading...  

Naiv. Super

Eg repeterar: jeg er egentlig en skeptiker. Eller realist. Konservativ grinebiter med bedre impulskontroll enn en komapasient har vel vært bruk tidligere i dette forum. Og bortsett fra at jeg er grenseløst naiv når det kommer til sykler, er det meste annet slik at om jeg ikke ser det, så finnes det ikke. Og skulle...
Continue reading...  

Tufs i tights – en supermosjonists bekjennelse

Til uka bærer det sydover igjen. Nærmere bestemt til Palma de Mallorca. Og mens det umiddelbart kan høres fornuftig ut for de fleste, tatt i betraktning at “vårmåneden” april så langt har bestått i et snøhelvete så jævlig at Norske redningshunder står i kø for å søke omskolering, så handler dette ikke om klimaflukt og late...
Continue reading...  

En sherpa, en geit og påskekriminell overlast.

Da nærmer det seg høytid i det Fyhn-Bergske hjem. Det vil si for oss hedninger snakker vi om en serie digge fridager snarere enn høytid. Om det er noe religionen har gitt oss, så er det noen pene innslag av pause fra samlebåndet nå og da. Utover det bikker undertegnede klart i retning av Darwin,...
Continue reading...  

Et netto vesketap.

Er du av typen som er mer enn moderat opptatt av at det skal finnes et spor av sammenheng mellom det du betaler og det fysiske produktet som leveres? At du synes det må være et eller annet minimum av rasjonalitet i kjøpsbeslutninger, eller at «nytteverdi» ikke nødvendigvis er et skjellsord? Kan en sexy formel i et...
Continue reading...  

Tilbake til ondskapens hotell.

Innerst inne hadde man vel håpet at de tok til fornuft. At det fantes et minimum av faglig integritet som en eller annen foreleser på journaliststudiet eller produsentstudiet (eller hva man nå utrolig nok må ha av faglig bakgrunn for å få jobb i TV3 for tiden) har klart å forklare dem. Et minste snev...
Continue reading...  

..we shall never surrender.

Jeg kan ikke helt tro det jeg nettopp har hørt. Jeg sitter fortsatt og venter på skjæret som brått skal blottlegge sine djevelske tenner og sende skuta rett til bunns. Frykter at jeg på nytt skal ta en løpetur med Knut-Eirik, hvor han før vi når Trondeneskleiva har rukket å kjølhale minst to visjonsfattige ministere. At igjen...
Continue reading...  

Rønne til besvær

Om Gud vil er man til stede når vårt stakkars kommunestyre skal beslutte å svi av 40 millioner på en rødmalt sopphaug. For de uinnvidde; i Harstad har vi altså noe gammelt ræl som en gang var et eller annet fiskebåtmottak i Gokk. Hele spetakkelet ble sikkert rodd til Harstad og levnet på kaia for...
Continue reading...