Rønne til besvær

Om Gud vil er man til stede når vårt stakkars kommunestyre skal beslutte å svi av 40 millioner på en rødmalt sopphaug.

For de uinnvidde; i Harstad har vi altså noe gammelt ræl som en gang var et eller annet fiskebåtmottak i Gokk. Hele spetakkelet ble sikkert rodd til Harstad og levnet på kaia for hundre år siden. Bygda var kvitt et problem, byen hadde fått et nytt – Gammelbrygga. Herfra sørget ymse utelivsbaroner for at dette, med et hederlig unntak i Ølhallen i Tromsø, ble det meste beryktede vannhullet mellom Murmansk og København i en halv mannsalder. Rundt 1990 hadde den sett mer tequila enn fisk, og legendariske Brygga var for ungdom rundt førti omtrent like mystisk som et par av byens hurrapiker er for natosoldater på vinterøvelse;  ingen vet hvor den kommer fra eller hvor gammel den er, men alle har angret en søndag etter å ha vært der.

Bør Børson & co la inn årene omtrent fem sekunder etter at skattemyndighetene fant ut at det var en god idè å stikkprøvekontrollere garderoberegnskaper i utelivsbransjen, men i mellomtiden hadde plankehaugen vært plukket i småbiter og satt sammen med ny spakkel fler ganger enn Anna Anka. Det er knapt en flis til overs fra Senja på 1400-tallet, eller hvor man nå mener greia kommer fra. I tillegg var den forsøkt antent ved flere anledninger, som regel natt til søndag av en eller annen fisker som var nektet servering. Med dårlig dømmeevne og egen jerrykanne.

Denne urinbefengte, nedspydde og brannskadde  plankehaugen er altså årsaken til at byens folkvalgte nå praktisk talt står stablet i et umalt hjørne. Vi snakker tidenes dilemma. Råttsjåen (nord-norsk uttrykk for tynt vedlikeholdt bygg uten verdi; aka kulturminne) med tomt, er fortsatt på private hender må vite. Disse skulle selvsagt rive og bygge nytt, men politikerne fikk brått panikk når et par av byens største menneskelige megafoner tok bunntenning og plutselig var lidenskapelig opptatt av bygningsvern. I tillegg skyr de alt nytt over to etasjer som pesten, her skal vi ikke ha høyhus. Propagandaen, som sikkert tilfeldigvis er forfattet bak et skrivebord fra en blokkleilighet på nabotomta, strømmet i alle kanaler. De befestet sin posisjon med en meningsmåling som viste at «folk flest» ville bevare rønna. Den metodisk solide undersøkelsen «ringe noen og sjekke likes på Facebook», har konkludert med at over 3000 borgerer støtter aksjonen deres. Eller 12,5% av befolkningen. Et såkalt OL-flertall, der altså.

I stedet for boliger i sentrum står vi nå altså igjen med et dårlig St.Hansbål med mer mugg enn en barneskole på Oslo øst, en forsmådd investor, og et vingeklippet kommunestyre. For enten må gutta få rive og bygge, eller så må kommunen cashe ut et halvt sykehjem for dritten. Flott. I mellomtiden står den der og råtner, og ingen med mindre enn 4 i promille og minimum ti år siden siste faste adresse beveger seg inn der frivillig. Byen er fullstendig fri for rebeller, så en lett husokkupasjon med Willy Haugli på en hest i yttergangen er ingen vits å vente på. Moods of Norway og hanekam? Get real.

Her er et forslag fra Iskanten; ta ut de to plankene som gjenstår fra det originale bygget (start med gå etter lukta, de som lukter Galliano er mer enn 15 år), desinfiser dem, og sett disse i glassmonter på plenen foran blokka som kulturminne for Russ-89. Riv resten, bygg leiligheter, kall inn til kommunestyremøte, og finn heller penger til rusomsorg.

For Brygga har i alle fall gitt sitt bidrag til at den trengs.

 

PS! Illustrasjonsfoto! Men bare såvidt..

 

 

1 kommentar

  1. Lisa   •  

    Hahahaha, æ ler av skriverian dine! Du e flink, og æ e så enig! Har også hatt æren (?) av å jobbe på Brygga i de dagan den blei for fancy for Harstads befolkning. Huske meget godt korsn dem i naboblokka konstant klagde på all slags lyd tel alle tider. For dem kunne jo ikke regne med de lydan når dem bosatte sæ ved siden av en uteplass, må skjønne. Gamle, jævla tullinga, det e vel de samme sjelan som bor der den dag i dag, og fortsatt klage, nu for å beholde det dem en gang hata. Sentrum preges i stadig større grad av nedlagte bedrifta og tomme lokala, og dem sku skjemmes dem som støtte denna utviklinga, av egoistiske årsaka som at dem ikke vil ha noen nært innpå sæ. Ka med å få sæ et gårdsbruk på landet?!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.