Hypokondersommer

man-flu




Jeg satt i helga og titta på sykkelrittet på Milan-San Remo. Der føyk den en favoritten etter den andre i grøfta, før de børstet støvet, tørket blod, og satte seg på setet igjen. Det fikk meg til å reflektere over menn og smerteterskel. Nærmere bestemt min smerteterskel. Oh, lord. Konkurransesyklister er nemlig de tøffeste gutta i

Svart

img_8905




Kjære leser, det har gått lang tid siden sist. Problemet er at skriving krever overskudd, og lever du i et sort hull med polare serielavtrykk, er stort sett et hvert våkent øyeblikk en maraton. I skrivende stund er det årets mørkeste dag. Dette her er forbi sort. Det er mørkesort. Det er en kokko idè

Vegen til roubaix – en lørdag i helvete

Carrefour De l'Arbre




Paris-Roubaix Challenge – helvete i nord – brosteinklassiker for amatørnisser, Frankrike lørdag 11. april 2015. Det regner kattunger. Arenbergskogen. True d’Arenberg. Vi er kun fire mil ute i reisen, det er over ti igjen, og allerede nå er vi her. Kort historieleksjon; Arenberg er et håpløst dårlig forsøk på å lage en veg i en skau. Greia er at

Du bør aldri gå alene

article_e3c5ffdc95a57f78_1339708283_9j-4aaqsk




Først; denne teksten handler om fotballsupportere. Den har derfor flere skrivefeil.   Det er en vakker mandag midt i august måned. Jeg har vært ute på en herlig joggetur i dette fantastiske sommerværet som bare ikke vil slippe taket i iskanten. Et lett, sunt, måltid er inntatt, og jeg kjenner at hvilepulsen slett ikke er

Me Tarzan, you Jane

TarzanJaneWallpaper-vi




I et tidels sekund er jeg vektløs. Et lite øyeblikk hvor tyngdekraften opphører. Timingen er perfekt, og godt hjulpet av en svulmende biceps rekker jeg akkurat å gripe den siste lianen og generere pendelkraft nok til å svinge meg opp på plattformen foran trehytta. Jeg lander kattemykt, inntar innstinktivt angrepsstilling, og lytter. Alle sanser er i beredskap.

Sult!

Spinningsinstruktør på diett




Se for dere følgende bilde: Det sitter en lycrakledd, FHM-chubby nordlending på en spinningsykkel og bjeffer ut kommandoer så fråden står rundt de uflidde skjeggstubbene i et tempo som hadde gjort en liten fyr med bart stum av beundring. Han gnur seg frem og tilbake på et sykkelsete, og gir deg huden full om du ikke innfrir hans deliriske illusjon om å være toppidrettsutøver sammen med han, mens de halvbarberte pølseleggene stumper avgårde i et par sykkelsko som alene koster mer enn han klarer å spinne inn på en sesong. Det hele er akkopagnert av